Menu Close

Viral vekst – hva er det egentlig?

Du har sikkert hørt folk prate om en Facebook-video som har blitt viral, uten å tenke noe særlig på hva dette egentlig betyr. Googler du ordet viral, er det ikke så overraskende «viral video» som dukker opp øverst. De fleste av oss ville nok beskrive dette som et klipp som blir sett av veldig mange på kort tid. Noen ville kanskje nevnt at videoen blir spredd i sosiale medier. Men hva innebærer det egentlig at noe har blitt viralt? Og hvorfor prater vi så mye om dette i dag?

Ordet viral kommer opprinnelig fra virus. Det handler med andre ord om spredning. Å spre noe krever kontakt mellom mennesker, men ved spredning av viralt innhold skjer denne kontakten digitalt, og derfor i en enorm fart. Fordi måten vi kommuniserer på endrer seg, endres også hvordan vi deler informasjon. I dag er det ikke nødvendig å møte venner og bekjente for å holde kontakt, dele meninger og holdninger eller en god latter. I stedet deler, liker og kommenterer vi på nett.

Nettverkseffekter

Når denne digitale kontakten skjer i et nettverk, skapes det vi kaller nettverkseffekter. Dette oppstår når andre brukeres aktivitet skaper en fordel for deg, og kalles derfor også positive nettverkseksternaliteter. Nå kan det diskuteres om en newsfeed full av for eksempel kattevideoer er en positiv effekt, men det er uten tvil en effekt. Det å knytte mennesker sammen i nettverk, slik Facebook gjør, legger også godt til rette for viral spredning. Dette fordi hver ny deltager i nettverket har muligheten til å koble seg til alle de eksisterende deltagerne, noe som resulterer i at antall koblinger øker raskere enn økingen av deltagere.

Tenk deg for eksempel at du vil dele en morsom video med en venn, og derfor nevner henne i en kommentar på Facebook. Dette fører til at alle dine venner og alle hennes venner også vil se denne videoen i deres newsfeed. Slik vil du ikke kun spre videoen til din ene venninne, men til hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker. Facebook kobler oss nemlig ikke bare med våre egne venner, men også våre venners venner og deres venner. Denne effekten kan markedsførere benytte seg av dersom de klarer å produsere innhold som engasjerer. Får man dette til, kalles det viral markedsføring. Dersom du ønsker å få noen tips til hvordan du kan skape viralt innhold, kan du ta en titt på denne videoen:

Selvforsterkende vekst

Nettverkseffekter muliggjør altså viral spredning av innhold, men det bidrar også til spredning av nettverket i seg selv. Igjen er Facebook et klassisk eksempel. I Norge er 74 prosent av befolkningene brukere, ifølge en undersøkelse Kantar Media gjennomførte i desember. Når en tjeneste har vokst seg så stor som Facebook, blir det nærmest umulig for andre aktører å konkurrere. Det er nemlig slik at jo flere brukere du har i et nettverk, jo raskere vokser du. Utfordringen er å skaffe seg det vi kaller en kritisk masse brukere. Klarer man dette, vil veksten gå av selg selv, og man får selvforsterkende vekst. Fordi veksten avhenger av nettverkets størrelse, ser vi at flere og flere av de store aktørene knyttes sammen . Resultatet er at de store aktørene vinner.

Veksten til de som vinner forsterkes ytterligere av increasing returns (økende utbytte), grunnet digitale tjenesters lav grensekostnad. Dette innebærer at kostnaden ved å få en ny bruker er lav, noe som gjør enorm vekst svært lønnsomt sammenliknet med i industribedrifter. Ønsker du å lese mer om hvordan «the winner takes it all», som foreleseren min Arne Krokan skriver, kan du ta en titt her.

Posted in Uncategorized

Related Posts

3 Comments

  1. Beate

    Veldig bra at du har kommet godt i gang og fått lagt ut noen innlegg, håper det kommer flere snart også!

    Du har fin lengde på innleggene dine, med gode overskrifter og underoverskrifter. Helt supert at du bruker kilder underveis, og at du har satt inn video for å underbygge og forklare det du skriver om.

    Liker at du velger et tema i oppgaven din og knytter det opp mot en bransje. Veldig bra start, du kan eventuelt prøve å skrive innleggene litt mer akademiske, blant annet ved å unngå å skrive «jeg», men heller bruke kilder for å underbygge dine meninger (på en mer objektiv måte).

    Hvis du ønsker så kan du også prøve å lage litt mer aktive tekster, det vil si at du eksempelvis uthever noe av teksten, gjerne for å gripe leseren og for å understreke et poeng.

    Gleder meg til å følge bloggen videre!

  2. Pingback:Collaborative filtering: Hvordan Netflix, Spotify og Amazon vet hva vi vil ha før vi vet det selv – KAROLINE THON

  3. Pingback:Collaborative filtering: Hvordan Netflix, Spotify og Amazon vet hva vi vil ha før vi vet det selv | DIG2100 (2102)

Leave a Reply to Beate Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *