Menu Close

Hvordan miljøet kan vinne på delingsøkonomien

Når temaet delingsøkonomi er oppe til diskusjon er det ofte de samme problemstillingene som går igjen. Det er skrevet mye om hvordan delingstjenestene skaper fordeler for forbrukerne takket være lave transaksjonskostnader, samtidig som de gjør det vanskelig for de etablerte aktørene å konkurrere. Dette skaper også juridiske utfordringer, blant annet fordi flere av de største aktørene er internasjonale, og derfor vanskelige å regulere og beskatte. Men det jeg gjerne skulle hørt mer diskusjon rundt, er hvordan delingsøkonomien kan bidra til mer bærekraftig forbruk. Her vil jeg ta for meg motebransjen som eksempel.

Vi lever i en tid med et økende fokus på bærekraft. Forbrukerne blir stadig mer opplyste, og bedriftene må omstille seg for å møte våre forventinger. Dette kommer tydelig frem i motebransjen, hvor store bedrifter som H&M har tatt grep for å tilby mer miljøvennlige produkter. H&M er verdens største kjøpere av økologisk bomull ifølge tall fra 2018, men dette er nok helt enkelt fordi de også er en verdens største klesprodusenter. Kundene etterspør grønnere valg, og H&M kan tjene på å tilby dette. Det de derimot ikke har noe å tjene på, er at vi går fra et bruk og kast samfunn til å forbruke mindre. Det er her delingsøkonomien kommer inn.

Ikke bare fører deling til mindre produksjon, det bidrar også til at det som produseres blir mer brukt. CICERO Senter for klimaforskning driver nå et forskningsprosjekt for å finne ut av klimaeffektene som følger av deling. «Deltakelse i delingsløsninger kan føre til at man får et mer bevisst forhold til klimavennlig forbruk også på andre områder enn der man deler», sier Hege Westskog, forsker ved CICERO. Hun påpeker også på at det å dele tjenester ikke er noe nytt, og trekker frem DNTs turisthytter som eksempel.

Skjermdump fjong.co
Skjermdump fra fjong.co

Motetrender styres av hva som er nytt, men det betyr ikke nødvendigvis at vi må kjøpe nye klær hele tiden. I dag eksisterer det tjenester som lar oss leie og lease klær. Dette gjør det mulig å følge med på trendene, dekke behovet for noe nytt og samtidig begrense vårt eget forbruk. En norsk bedrift som satser på nettopp dette er Fjong. På Fjong sine nettsider kan du bestille en kjole hjem på døren, betale en brøkdel av prisen, og levere den tilbake. Nå er det nok ikke slik at tjenesten kan bytte ut hele garderoben din, men du kan kanskje unngå å kjøpe klær til spesielle anledninger som du aldri bruker igjen.

Fjong fikk 20 000 brukere etter et år og tror selv at det å leie vil kunne bli den vanligste formen for konsumering av klær. For å tilfredsstille kundene som stadig ønsker noe nytt uten å fylle opp klesskapet eller tømme kontoen, har bedriften tatt inspirasjon fra strømmetjenester. De er nå i prosessen med å utvikle en abonnementstjeneste på klær. Tanken er at kundene vil få tilsendt et visst antall plagg hver måned, slik at de alltid vil ha noe nytt i skapet. Fjong finansierte utviklingen av prosjektet gjennom crowdfunding, noe som kan tyde på at abonnementet er en tjeneste brukerne er villige til å betale for. Ubetalt støtte fra influencere som Jenny Skavlan, Sophie Elise og Darja Barannik bidro til å skape oppmerksomhet rundt prosjektet.

Nå er det dessverre sånn at tilgangen på slike tjenester fortsatt er begrenset sammenliknet med delingstjenester i andre bransjer. En av de største utfordringene er å skape plattformer som er brukervennlige nok til at det å endre atferd ikke oppleves som en stor kostnad. I tillegg må vi venne oss til tanken om å dele klær med folk vi ikke kjenner. Dette vil kreve tillit til både plattformen og andre brukere.

De nye delingstjenestene gjør det altså mulig å eie mindre, men klarer vi å endre måten vi forbruker på? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet.

Posted in Uncategorized

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *